Jahn Sjur - levemann på 70

BJØRKELANGEN: Han er ikke som alle andre - Jahn Sjur Marius Schou (70). Gentlemannen har opplevd mer i norsk travsport enn de fleste andre. Men la seg oppsluke av hesten vil kunstmaleren ikke. «Mitt livsmotto er å ta lett på alt», sier Jahn Schou - forkortelsen han selv foretrekker.
/Volumes/TGN/Internett/Bilder for web/28-2008/Maleren-Jahn
Malingen har vært en del av Jahn Schous liv ved siden av hestene. Her er det to av de fem barnebarna som er portrettert av bestefar. (TGN-foto/TGP)
- Jaså, du har funnet fram hele navnet mitt? Det har liksom vært en liten hemmelighet, det da, sier Jahn Schou og smiler sitt velkjente brede smil.
Vi har tatt oss ut på hellig kaldblodsmark. Bjørkelangen er noe av kaldblodssportens gral. Her har familiene Schou og Borstad produsert topptravere på løpende bånd.
- Vi møtte hverandre gjerne på isen nede på Bjørkelangen for å kjøre om kapp. Joda, det har vært et godt travmiljø her oppe, bekrefter Jahn Schou og viser vei opp i sin flotte leilighet i fjerde etasje i det som best kan beskrives som en eksklusiv blokk. Bygningen er på fire etasjer med loft og er bygd i tilknytning til hovedbygningen som «bare» er på tre etasjer - med 200 kvadratmeter grunnflate!

Hesteeiere i generasjoner
- Det er sønnen min Oluf og hans familie som har overtatt hovedhuset, mens jeg og kona Kari har flyttet over i pensjonistboligen. Oluf er eiendomsmegler og medeier i selskapet Realia i Oslo. Det betyr at han pendler til hovedstaden hver dag, men han er da hesteeier han og - til Komnes Ess, sier tobarnsfaren Jahn Sjur Marius.
Jahns far Eilif var en betydelig herre på alle måter. Frekk og freidig med et voldsomt oppkomme av ideer. Den fire etasjer store blokka på Vestre Komnes - midt på bondelandet - var Eilifs idé.
- Eilif (Jahn kaller sin far ved fornavn, red anm) var full av ideer hele tiden, men det var ikke alle han gjennomførte, sier Jahn.
Hans far likte å kalle opp hestene etter familiemedlemmer eller noen han kjente.

Til Komnes under krigen
- Jahn Sjur er oppkalt etter meg. Inger etter min søster. Marinus skulle egentlig oppkalles etter Marius Komnes som solgte gården til
Eilif på tvangsauksjon i 1936. Far syntes synd på ham og lot ham bo på gården resten av livet. Siden navnet Marius var opptatt i DNT, la han til en «n». Dermed ble det Marinus, forteller Jahn.
En hingst etter Marinus og Inger ble født i 1965 - to år etter Jahns sønn Oluf. Føllet fikk navnet Oluf.
- Eilif var ikke av bondeslekt og visste ikke noe om gårdsdrift da han kjøpte gården i 1936. Moren min var fra nabogården. Det var derfor det ble handel. Eilifs svoger drev med travkjøring, og Eilif ville bli bedre enn ham. Det var slik det hele begynte, sier Jahn som opprinnelig er Oslo-gutt, men som flyttet til Bjørkelangen i 1942.
- Stedet vi bodde på i Munkedamsveien ble rammet av en bombe under krigen. Det førte til at vi flyttet hit, sier Schou, som er blant etterkommerne til Christian Schou som startet Schous Bryggeri på Grünerløkka i Oslo i 1822. I 1969 overtok Jahn gården og hestene på Komnes, og åtte år senere døde faren Eilif.

- Eilif var en outsider
På Vestre Komnes har noen av kaldblodshistoriens fremste individer sett dagens lys. Den største av dem alle var Steggbest. Sammen med fargerike Eilif Schou gjorde Steggbest enorm suksess på begge sider av Kjølen. Eilifs uvørne og showpregede framferd skaffet ekvipasjen mange tilhengere. Sammen var de dynamitt!
- Eilif var på mange måter en outsider i miljøet. Når hestekara kom fra Hadeland med blankpussede hester, kom far og Steggbest litt på «halv tolv». Eilif brød seg ikke om hva andre mente. Han hadde sin stil. Men det er ikke fritt for at jeg var flau noen ganger, særlig når han klemte til med sine groveste historier, sier sønnen Jahn, som er en av sportens mest dannede og velartikulerte herremenn.
Om Jahn Schou arvet sin fars kunnskaper om hest, tok genene en litt annen retning når det gjaldt det kunstneriske uttrykk. Sønnen til den ofte grove og tidvis vulgære Eilif Schou har en stor pasjon for kunst og maling.

Lettlevet kunstmaler
- Det der er vel egentlig ikke noe å skrive om!, protesterer 70-åringen da vi entrer atelieret med fantastisk utsikt over Bjørkelangen og utsikt helt til Terje Borstads låvetak på Fosser.
- Joda, jeg har malt i veldig mange år og går på malekurs én gang i uka vår og høst. Jeg liker å male. Det gir meg ro og fred. Kunst har også opptatt meg i mange år. Hver gang jeg er i utlandet, legger jeg veien om et eller annet galleri. I det hele tatt liker jeg å dele min tid på flere interesser. Jeg har aldri latt meg sluke av travsporten. Det er og blir en hobby for meg - men en særdeles kjær og god hobby. På samme måte er det med maling og kunst. Det er en hobby, sier levemannen, som insisterer på at han «tar lett på alt».
- Jeg gjør det! Det er blitt min livsstil. Med det mener jeg ikke at man ikke skal ta ting på alvor og ikke bry seg, men når noe sluker en helt og holdent, må man stoppe og tenke etter. Jeg har hatt et godt liv med det mottoet, understreker mannen, som blant annet eier en bygård i Maridalsveien i Oslo og har en god inntekt fra utleie av leilighetene i bygget.

Praktisk med én bestemor
Sammensatte Jahn Schou er også en av Norges største oppdrettere av kaldblodshester. Det er gammel tradisjon på Komnes der Jahn har laget en vegg med sko fra stjerner som er født og trent på gården. Det er så man kan få tårer i øynene av respekt. Det er kanskje som når en muslim kommer til Mekka?
- Jeg har samlet på et skopar fra alle hestene vi har trent og eid her. For et par år siden systematiserte jeg det hele og hang opp denne veggen. Jeg liker den, sier Jahn og smiler. Han stikker hodet inn i stallen der tre høydrektige avlshopper venter på forløsning.
- Totalt har jeg i underkant av 15 avlshopper. De fleste leier jeg bort. I fjor ble det ni føll, i år venter jeg elleve. Jeg tror på framtiden for sporten og har økt i antallet hopper, men avler også fordi jeg synes det er rasende moro. Jeg liker å eksperimentere litt, sier oppdretteren på Komnes.
I gamle dager var det mye «søskenkjærlighet» i stallen på Komnes. Jahn Sjur er et godt eksempel. Han hadde Grasiøs som både mormor og farmor!
- Linjeavlens tid tror jeg er forbi. Det blir for sterkt i dag, sier Jahn Sjur - den tobeinte.

Kamerat med John
Om Jahn Schou tar lett på det meste, er han blitt mer ambisiøs som oppdretter på eldre dager.
- Før avlet jeg på for mye rart. Nå er jeg mer selektiv og har strengere krav til hvilke hopper jeg setter i avlen, sier oppdretteren som har en liten drøm.
- Jeg liker å temme noen unghester selv. Et av de føllene som kommer i år, skal jeg temme selv og sette i trening til min mangeårige venn John Torp på Bjerke, sier Jahn med glimt i øyet. Torp er ett år eldre enn Schou, men fortsatt aktiv på Bjerke hver dag.
- John og jeg jobbet sammen hos Karsten Buer i Belsen-stallen på Bjerke i 1962. Siden har vi vært de beste venner. John er verdens ærligste. Han kan nok være vel standhaftig på egne meninger i blant, men mer rakrygget person skal du lete lenge etter. For John Torp er et ord et ord. Han kan du stole hundre prosent på. Det er ikke mange av det slaget igjen i dag, berømmer Schou, som selv var en svært habil løpskusk. Fire ganger har han vært amatørchampion på Bjerke. Sitt siste totoløp kjørte han med Jappe i 2001.
- Jeg har hatt det mye moro med travsporten og var ikke helt talentløs som kusk heller. I 1971 vant jeg Derby med Kark - en hest som kunne blitt den aller beste om han ikke hadde hatt en permanent skade i et bakbein. Den gjorde at han nesten ikke kunne trenes. Jeg har vært heldig og fått kjøre mange gode hester. Jeg håper jeg fortsatt har noen oppturer igjen i travsporten, som har gitt meg så mye, sier Jahn Sjur Marius Schou - en uforskammet sprek 70-åring med æren for en stor del av kaldblodshistorien.

Jahn Schou om:


Jahn Sjur:
- En flott hest med et fantastisk eksteriør. For meg er han selve prototypen på en kaldblodshest slik de skal se ut. Dessverre ble ikke Jahn Sjur kåret, og far solgte ham til Adolf Idsøe i Rogaland. Der ble han først lokalt kåret utelukkende for hoppene der borte, men da man skjønte hvilke kvaliteter han hadde som avlshingst, fikk han betjene hele landet. Jahn Sjur ble da også en avlsmatador.

Kåring:
- Kåringssystemet er avlegs og har vraket mange potensielt flotte avlshingster. Det er uforståelig at en gruppe på fem mennesker skal bestemme hvilke hingster jeg eller andre oppdrettere skal få bruke. Det vi trenger er en evaluering av stamme og eksteriør, samt en grundig veterinærundersøkelse som kan avdekke arvbare defekter. Rett og slett en varedeklarasjon. Faktorer som prestasjoner og rekorder er det opp til hoppeeieren å vurdere. Mye kan skje med en hingst i den aktive karrieren. Det betyr ikke at de ikke kan være gode avlshingster. Kåringsnemnden har i alt for mange år smalet inn kaldblodspopulasjonen blodmessig. De har bidratt til at vi har avlet oss vekk fra den tradisjonelle kaldblodshesten - selve nasjonalhesten. Nå er det bare unghestprestasjoner og fart som gjelder. Det er feil. Skal vi ha en tregere og styggere utgave av varmblodshesten, kan kaldblodssporten likegodt avvikles.

Finnehesten:
- For meg er finnehesten et godt alternativ blodmessig, og jeg ønsker finnen velkommen. Jeg synes vi skal plukke ut store, kraftige individer i finsk kaldblodssport som vi kan bruke i norsk avl. Jeg stiller gjerne hopper til disposisjon.

Steggbest:
- En fantastisk hest som hadde en aura rundt seg. Han var fantastisk klok. Det hadde han til felles med Ljønna. De to er de overlegent mest kloke hester jeg har vært borti. Det var nesten så de forsto menneskespråk. Steggbest trivdes aller best her hjemme på Komnes. Han sto på Bjerke en hel vinter og vår og vant bare ett løp. Da trodde folk hesten var slutt. Vi tok Steggbest hjem. Etter tre uker startet Eilif ham i et jubileumsløp i Sverige og vant. Steggbest stortrivdes hjemme hvor han kunne gå ute og slåss med de andre hingstene i luftegården. På Bjerke sto hingstene ofte inne 23 timer i døgnet i gamle dager, og det likte ikke Steggbest. Han ville være fri! Selv fikk jeg gleden av å kjøre ham i to løp, men jeg kjørte ham veldig mye i trening. Vi var nok noen av de første som introduserte intervalltrening. Dessverre ble Steggbest solgt til Sverige. Jeg var ikke enig i det, men Eilif tok avgjørelsen. Steggbest var et unikum på alle måter.

Det største!


Når en kar som Jahn Schou snakker om det største talentet som er født på Komnes, må man spisse ørene.
- Komnes Bella er det største talentet jeg har hatt. Jeg har store forhåpninger til henne og må berømme Stig Fossen for den ypperlige jobben han har utført med henne. Jeg gleder meg til resten av året med Komnes Bella, sier Jahn Schou. Komnes Bella er månedens hest for mars i TGN. Mer om det leser du på de neste sidene.

Et par gode om Eilif


Eilif Schou var en fargeklatt av de sjeldne, og det verserer et utall historier om mannen som fikk reprimande av dommerne på Bjerke de første gangene han kjørte der fordi drakten var ureglementert. Eilif kjørte med en blå skjorte som forsåvidt var grei nok, men de lilla selene var begravelsesbånd, og det likte ikke dommerne like godt! Dette sto å lese i et intervju med Eilif Schou i Våre Hesters Årsrevy 1971. Jahn Schou fyller opp med et par historier:
«Eilif lot seg ikke bekymre over så mye, for å si det pent. En dag han kom til Bjerke for å starte med Steggbest, løsnet han som vanlig Steggbest på bilen og lot ham gå fritt. Eilif skulle hente sulkyen, men kom i prat med noen på veien, hvilket ikke var uvanlig. Da han kom tilbake til bilen var Steggbest borte. Noen kom og sa de hadde sett en løs hest nede på Økern torg. Idet man skulle sette etter for å finne ham igjen, kom Steggbest travende opp Økernveien og inn porten på Bjerkebanen. Han var klar!»
«Vi pleide å kjøre hest til butikkene inne i Bjørkelangen. Eilif og Steggbest var stadig avgårde, men far brød seg ikke om å binde hesten utenfor butikken. Han bare satte ham fra seg og gikk inn. En dag sto en brunstig fjordinghoppe ved siden av Steggbest. Både hingsten og hoppa hadde vogn på, men på et eller annet vis fikk Steggbest buksert seg bak hoppa og hoppet på. Eilif fikk se det da han kom ut av butikken og ba Steggbest om å krype ned av hoppa. Det gjorde Steggbest. Han og Eilif hadde et spesielt forhold».
/Volumes/TGN/Internett/Bilder for web/28-2008/kark
Kark ga Schou-familien sin hittil eneste Derby-seier. Her er Kark med Jahn Schou bakpå. - Kark var et enestående talent, men skadet seg i hoven på det ene bakbeinet som unghest i lek ute med andre hingster. Jeg har alltid likt å la hestene leke seg ute som en del av treningen. Kark fikk slått løs en beinbit som grodde feil på igjen. Det gjorde at han alltid slepte venstre bakbein etter seg. Treningen ble veldig forsiktig for å holde ham haltfri, sier Jahn Schou som har satt opp en vegg i stallen med sko fra stallens mange stjerner. Karks venstre baksko er veldig slitt i tåa, grunnet hans handicap.(Foto: TGN-arkiv og TGN/TGP)

Nøkkelord:

AVL 2008

Annonser - Markedsplassen