Fra kaldt til varmt

Nå skal vi blande litt blod, kaldt og varmt. Finlay, Ohio Brooke og et par andre lar vi hvile i fred. Istedet går vi den omvendte veien. Vi skrur tiden 90 år tilbake og følger det kalde blodet som er blitt til en av dagens mest aktuelle seiersmaskiner, nemlig Ideal Dior.
Av Reidar Andersen

Joda, langt tilbake i tid er det både kaldblods og litt av hvert annet i stamtavlen til 4-årige Ideal Dior. Stammoren til Ideal Dior, Vera, er født i 1915. Hun var etter Gubben T 35 med rekord 48.0. Reinspikka kaldblods. Mor til Vera het Freia. Hun var etter varmblodshesten Lord Beaumont og ei kaldblodshoppe ved navn Rosette.
Kaldt og varmt om hverandre altså, men fullt lovlig. Alt er registert i den første varmblodsstamboken som ble utgitt i 1948. Vera fikk ingen rekord, men hun satte seks avkom til verden. Blant dem Verona, født i 1927. 33.3 travet Verona. Hun var etter en hingst ved navn Lord. Innavl så det suste. Lord var nemlig etter Bravo og Freia, også mor til Vera.

Helbror til Stardrift
Da Verona ble satt i avlsboksen, ble det litt mer planmessig avl, men ingen spesielle resultater. Best av seks avkom var Vera McElwyn, født 1943, med rekord 31.8. Hun var etter Major McElwyn. Ingen hingst som fikk noen stor betydning, med det var stamme i ham.
Major McElwyn (e Mr McElwyn u# Dillcisco) var helbror til Stardrift, mor til en av de aller største i moderne varmblodsavl, nemlig Star's
Pride.
Vera McElwyn fikk heller ingen stor avkomsgruppe, men hun ble mor til Verona McElwyn (e Yardlain som vant Derby i 1945). Og denne hoppa har satt spor etter seg.
– Verona McElwyn var ti år gammel da jeg kjøpte henne, forteller Jan Th Holthe. – Hun sto oppstallet i grisehuset til Kåre Kopstad. Prisen var 3000 kroner. Da fikk jeg sulky og sele med på kjøpet, får vi vite.
Verona McElwyn fikk fire avkom. Tre av døtrene fikk stor betydning for Holthe. Helsøstrene Rita Royal og Veronique (begge etter franske Jasmino Royal) var glimrende travere som til sammen tjente 200 000 kroner. Det var store penger tidlig på 70-tallet. Tove McElwyn (e Volo Song) lyktes ikke som traver, men tok sitt monn igjen i avlsboksen.
– Tove McElwyn ligger bak det meste av suksessen til Dior-hestene. Verken Rita Royal eller Veronique ble til noe i avlen, sier Jan Th Holthe.
Joda, Tove McElwyn ble mor til helsøstrene Rina Hanover og Karine Hanover (e Argyle Hanover). Rina Hanover ble i sin tur mor til Scott Dior, mens Karine Hanover ble mor til Speedster Dior. De var gulldivisjonshester på 90-tallet som til sammen travet inn over halvannen million kroner. Scott Dior var dessuten toer bak Glad Suit i Kriteriet i 1989. Karine Hanover er i sin tur mormor (gjennom datteren Carine Dior) til Ideal Dior.
Da kjenner vi til opphavet til Ideal Dior. En miks av de sjeldne. Langt der bak ligger det en dobbel dose kaldblods blandet opp med en god porsjon innavl.

Sylvia Bristol
Jeg blir mer og mer forundret når jeg blar i den første utgaven av varmblodsstamboken. Kaldt og varmt om hverandre.
– Det var slik på den tiden, kommenterer Sverre Skjønberg – en av dem som kan mest om den norske varmblodsavlen i gode, gamle dager.
– Det var til sine tider helt vilt. Folk kom med alle mulige rare hester og ville kjøre. Men det ble da noen bra hester ut av det også. Bare sjekk stammen til Sylvia Bristol, mor til Tom Bell, gliser Skjønberg.
Tom Bell var elitehest på 50-tallet. En solid hurtigløper som travet 21.8 og tjente over 50 000 kroner. Jeg tviler på at noen kan finne en elitehest med en «verre» morsstamme. Moren het Sylvia Bristol – ei hoppe som aldri kom til start. Hun var etter en helt ubetydelig hingst ved navn Bristol som travet 33.5. Mor til Sylvia Bristol, Mill Bartz, notert rekorden 46.0. Hun var i sin tur etter Dag og Tusse, ei halvblods ridehoppe med ukjent stamme. Nevnte Dag var også stammeløs. Moren het Stjerne, også hun ei halvblods ridehoppe.
Tom Bell er nok unik. En elitehest med en morsstamme som inneholdt to halvblods ridehopper av ukjent stamme i løpet av tre ledd. Den lar seg ikke kopiere.

Annonser - Markedsplassen